tirsdag 13. oktober 2009

Barselspermisjon på Korsika




Da vi fikk vår andre, lille krabat, passet det seg sånn at min mann fortsatt holdt på med mastergraden sin og kunne ta med seg oppgaven bort i et par måneder. Det var perfekt for oss, for da kunne vi ha fri samtidig og reise hvor vi ville. Vi diskuterte mange steder vi kunne tenke oss å dra til, både ved Middelhavet og i tropene. Det viktigste for oss var at det var fredelig, men samtidig hadde flott natur, hav og en spennende kultur. Etter å ha slått fra oss tropene, kanskje var vi litt pysete, begynte vi å se på øyer i Middelhavet. Ja, vi ville til en øy, hva kan være bedre når man bare skal pleie familien og kjærligheten enn å være på en øy. Siden vi begge snakket fransk ble det naturlig å satse på Korsika.

Der det er hjerterom...
Etter å ha lett på nettet fant vi en leilighet for langtidsleie i Bonifacio. Det var bare en toroms leilighet og vi som hadde en gutt fra før kom til å få det trangt der, særlig siden vi skulle ha besøk av venner og familie mens vi var borte. Men det fantes en sovesofa i stua for gjester. Vår minste, lille venn, Jens fikk sove i en kommodeskuff som vi la ved siden av senga vår, Marcus på fire år sov på en campingseng ved fotenden. Kort sagt vi fikk stuet oss inn, men vi angret aldri ett sekund på valget av leilighet.

Travel havn
Vi bodde rett ved innseglinga til havna i Bonifacio med store franske vinduer ut mot båtene. Der kunne vi sitte og se på fiskerne og turistbåtene som seilte inn og ut og siden Bonifacio er en by hvor mange langtidsseilende legger til havn ble vi kjent med flere familier som bodde på seilbåt, og de hadde det trangere enn oss. En gang i blant ble havna også besøkt av en diger yacht, sånne som man leser om i ukeblader: ”Se der kommer de rikes båt,” pleide Marcus og si, og vi kunne sitte i vinduet og se på når kaksene kjørte bilene og motorsyklene ut fra underdekket for å ta seg et raskt sveip gjennom Bonifacios stupbratte og eldgamle gater, før de dro videre på sine travle og skjermede ferier.

For en beliggenhet
Bonifacio er en gammel by som ble bygget av genovesere oppe på klippene helt syd på Korsika. Den har en vakker naturlig havn, nærmest en liten fjord som skjærer inn mellom klippene bak byen. Selve byen ligger og skuer ut over det beryktede stredet som bærer byens navn, Bonifaciostredet. Her mellom Sardinia og Korsika hviler mange en sjømann, sies det, og Middelhavets verste sjøforlis noen gang, forliset av den mektige Semillante skjedde nettopp her ute. Selv hadde vi ingen problemer med å krysse stredet med den lille ferga som går mellom Korsika og Sardinia, og vi var flere ganger på italiensk side og fikk oppleve Sardinernes utrolige gjestfrihet og begeistring for barn. Mellom de to øyene ligger det også noen utrolige flotte badeøyer, Il Cavallo og Il Lavezzi. Den første er et tilfluktsted for styrtrike. Her har den fransk-italienske fiffen, inkludert eiere av diverse italienske fotballklubber og prinsesse Caroline av Monaco, sine særegne sommerhus. Til denne øya kommer man vanligvis bare med invitasjon. Men hva gjør det? Il Lavezzi er utrolig mye finere. Her finnes det ikke bebyggelse, bare blankslipte svaberg og kritvite strender.

Vakker natur
Noen uker leide vi oss bil og kjørte litt rundt på øya. Korsika er en utrolig naturskjønn øy med nydelige, små landsbyer og utrolig mange flotte strender. Det er også muligheter for å gå i fjellet her, etter et hytte til hytte system som minner om det norske, men av naturlige grunner la vi ikke ut på de alt for lange vandringene, men en topptur med bæresele på magen fikk vi da til. Mer behagelig var det likevel å gå tur langs klippene utenfor byen. Dette er middelhavsnatur på sitt mest storslåtte: Azurblått vann, kritthvite klipper, gresshoper som surrer, sol og vind.

Tiden flyr
Vi syntes at tre måneder på Korsika gikk utrolig fort, selv om vi de fleste dagene ikke gjorde annet enn å trille tur i den søte gamle byen, eller ligge på stranda nedenfor klippene og leke med ungene, amme og prøve å lese litt i en bok, når minstemann tok seg en lur.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar