tirsdag 13. oktober 2009

Å bo med barn i Spania



Hva ville du tenkt om du gikk på gata med din to år gamle sønn og folk hele tiden kom bort, kløp ham i kinnet og fortalte deg hvor tjukk han var? 
Vanlige norske foreldre ville blitt blodig fornærmet, eller oppriktig bekymret, eller begge deler. Slik er det ikke i Spania. Der er det for det første mer vanlig å klype fremmede unger i kinnet enn her hjemme. For det andre er det et kompliment når man kaller en unge for tjukk.

Stor forandring
Dette er bare en av mange kulturforskjeller det norske ekteparet Tom Ostad og June Karlsen har lært seg å leve med etter at de fikk barn i Spania. De hadde alt bodd sammen i der nede i fem år. Begge livnærer seg i frie yrker med tilknytning til Norge. Tom er tegneserieskaper og redaktør for humornettstedet pondus.no. June modellerer figurer for salg i norske butikker. Men for to og et halvt år siden kom altså den førstefødte, Taran og snudde det rolige kunstnerlivet på hodet. Siden har veslejenta Tiril (14 mnd.) også sluttet seg til familien, og hun har utfylt sin storebror som bare en søster kan gjøre det. ”De to er veldig forskjellige. Tiril er høyt og lavt, mens Taran leker stille og rolig. Men de passer likevel så god sammen. Litt som yin og yang,” kan ekteparet fortelle.

Nye erfaringer
Etter at de fikk barn fikk de voksne i familien oppleve nye sider av det spanske samfunnet. 
    ”Vi har blant annet blitt bedre i spansk,” sier Tom.  Familien bor i La Nucia, i en stor leilighet med utsikt mot et azur-blått middelhav. Men de er ikke de eneste nordmennene i området. Vi befinner oss rett i nærheten av den norskeste delen av Spania, og der kan du godt klare deg gjennom dagen uten å snakke spansk. 
”Folk her nede sier de snakker bar-spansk,” sier Tom. ”Etter at vi fikk barn har vi rykket opp til helsestajons-spansk.” For paret har barna blitt en kanal mot det spanske de ikke hadde før. I barnehagen snakkes det for eksempel kun spansk. ”En dag kom Taran hjem og snakket fryktelig mye om pupa. Vi skjønte ikke hva han mente. Ville han ha pupp. Guttungen er jo to og et halvt, og har vokst fra det for lenge lenge siden? Men så viste det seg at det er barnespansk for å ha vondt – noe ala au-au,” humrer ekteparet.

Andre tradisjoner
En tid da folk som bor ute opplever kulturforskjellene størst er kanskje jula. Kanskje fordi den norske jula er ladet med så mye av det vi opplever som norsk. Og jula i Spania er forskjellig fra den norske kan ekteparet fortelle: 
”Hellige tre kongers aften den 6. januar er like stor som jula. Da er det hornmusikk og opptog, og da får ungene her nede gaver. Så får de sitte på fanget til en av de tre hellige kongene, omtrent som norske barn sitter på fanget til nissen.”  Men i tillegg til jula har spanjolene også alle sine lokale fiestaer, opptil flere for hver by og hver lokale skytshelgen. Da er det som regel mye spetakkel og festivitas. ”Det som er fint her nede,” sier Tom, ”er at ungene får være med på alt. Det er helt akseptert å ha dem med på restaurant sent om kvelden, og barna venner seg til å ha liv rundt seg. Jeg mener bestemt at barna våre blir mer sosiale av det.”

To kulturer og to språk
En annen ting som ekteparet tror er med på å gjøre småtassene mer sosiale er tospråkligheten. ”Det fører nok til at de lærer å snakke litt senere en barn hjemme, men når de først kommer så kommer de godt. Og vi tror de blir mer omgjengelige av det. De får færre språklige barrierer,” sier ekteparet.
Men selv om Tom, June og de to krabatene stortrives under sola i Spania, tror foreldrene at de kommer til å flytte til Norge før ungene begynner på skolen. Derfor har de ikke dannet seg et klart bilde av de norske skolene som finnes i området. ”De hadde uansett ikke vært aktuelle for oss. Om vi ble her nede så hadde det blitt spansk grunnskole på ungene.” Men da hadde vi kanskje fått problemer med å følge opp. Alt nå merker vi at barna er i ferd med å bli mer spanske enn oss. Kanskje er dette et allment problem for førstegenerasjons innvandrere. Som voksen klarer man ikke å omstille seg like godt som barna.

Viktig med noe å gjøre
Til andre som kunne tenke seg å slå seg ned i Spania med barn har ekteparet følgende råd. ”Man bør ha noe å gjøre på dagtid, en betalt jobb eller et fritt yrke. Å bo i Spania er ikke bare å ligge på stranda hele dagen. ”En godt bevart hemmelighet er for eksempel det at det kan bli rimelig kaldt i Spania om vinteren. Barfotgange på iskalde gulvfliser er ikke det mest behagelige,” smiler Tom lurt.
Vi her i i barnas tempo ønsker dem lykke til videre med ungene, og selv om vinteren kanskje blir kald også for dem, misunner vi dem i alle fall den varme høsten, nå som gradestokken her hjemme synker.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar