tirsdag 13. oktober 2009

Barn i jungelen



Da vi var i Malaysia med de tre villstyringene våre, hadde vi lyst til å gjøre noe annet enn bare å ligge på stranden. Ikke at det er det verste du kan gjøre i Malaysia, men siden vi er glade i skogen var det naturlig å benytte sjansen til å la ungene få oppleve virkelig uberørt regnskog. Da passet det jo bra at en av verdens lengstlevende, om ikke største, regnskogområder befinner seg nettopp på fastlands-Malaysia.

Gammel skog
I de to tvillingområdene Taman Negara, som helt enkelt betyr nasjonalparken og Kenong Rimba har det vokst skog i over 130 millioner år. Det er eldre enn Kongo og Amazonas, og det betyr også at disse skogene en gang kan ha vært tumleplass for dinosaurer.

Regnskog for begynnere
Taman Negara er for de som ønsker å oppleve regnskogen for første gang. Her finnes det et hotellanlegg med moderne standard, og en ypperlig bufférestaurant (se opp for apene som kommer inn fra sidene og snapper til seg maten).  Hotellet og restauranten ligger i tilknytning til parkens hovedkontor, i tillegg finnes det en hel rekke kurante hoteller i Kuala Tahan som ligger rett over elva fra hovedkontoret. Kenong Rimba statspark er for de mer viderekomne. Her må du leie deg egen guide utenfor parken og belage deg på å gå til fots med egen proviant innover.

I en annen tid...
Hadde dette bare vært oss to foreldre hadde det nok blitt en tur til Kenong Rimba. Med tre barn mellom ti og fire år ble Taman Negara et naturlig valg.

Grei reise
Vi hadde lest i en del reisehåndbøker, men hadde ikke blitt helt kloke på hva som var beste reisemåte fra Kuala Lumpur. Man kunne ta tog og bytte til båt oppover elva Tembeling, eller man kunne ta buss og gjøre det samme. Å kjøre hele veien var visst ikke noe godt alternativ i følge Rough Guiden vår fra 2004. Det hele virket litt kronglete. Men i Malaysia går utviklingen så fort at selv en såpass god reisehåndbok som Rough Guiden blir fort utdatert, og da vi snakket med taxisjåførene i Kuala Lumpur påsto de hardnakket at det gikk helt fint å kjøre hele veien til Kuala Tahan. Heldigvis for oss tok vi dem på ordet, og en reise som på papiret virket som om den kunne ta hele dagen, om du var heldig, ble kortet ned til fire timer med langdistansedrosje på en vei som slettes ikke var så ille som guidebøkene skulle ha det til. Særlig mye dyrere enn buss- og fergebilletter for fem personer ble det ikke heller. Litt sedat må man få være når man er på eventyr med en hel ungeflokk.

Mye folk i skogen
Når man kommer fram til Kuala Tahan får man ikke med det samme inntrykk av at man er ute på eventyr i uberørt natur. Denne lille byen på grensen til nasjonalparken lever godt på den etter hvert økende turismen til Taman Negara. Her finnes det flust av små hoteller og ikke minst guider som tilbyr allslags skreddersydde turer, ikke alle disse er helt genuine regnskogopplevelser. Men selv om området utenfor nasjonalparken og de nærmeste stiene innover i parken, som stien til den berømte hengebrua i tretoppene, er temmelig tett trafikkert, utgjør de områder hvor turistene ferdes i en forholdsvis liten del av parken. Vi turister har jo den fordelen at vi ikke sprer oss ut over alt, men foretrekker å gå på de samme stiene.

Urfolk og elvestyk
For oss som hadde med oss ungene var det også greit å holde seg til mange av de faste postene på programmet. Sammen med en trivelig guide besøkte vi en boplass hvor nasjonalparkens innfødte holdt til. Den lå strategisk til noen kilometer oppover elva med båt, og det dusinet turister guidene i Kuala Tahan kjørte opp til dem hver dag utgjorde vel ikke den helt store stressfaktoren i hverdagen for de få som bodde der. Bosetningen fungerte vel mest som en grei buffer for resten av nasjonalparkens urbefolkning. Mange lever faktisk ganske skjermede og frie liv inne i skogen. For barna var det veldig spennende å få prøve å skyte med spytterør og få se hvordan man skal gjøre opp ild ute fyrstikker. Morsomt var det også å kjøre medstrøms i de tynne sampan-trebåtene, gjennom slakke stryk tilbake til hotellet.

Utkiksposter
Om man virkelig ønsker å se noe av dyrelivet og få høre skogen suse uberørt av motorduret fra båtene på elva, må man reise litt innover i skogen. Du kan leie guide og legge ut på dagsturer, eller så kan du overnatte en natt i en av de fem utkikkshyttene som leies ut ved hovedkontoret til parken. Dette er ikke noe for de minste barna da stien ut kan være kronglete, man sover rett på plankesenger uten madrass og man må holde seg svært rolig for ikke å ødelegge sjansen til å se større dyr både for seg selv og for andre som overnatter på utkikkspostene.
 
De store gutta på tur
Men for den eldste sønnen vår på ti år ble det en uforglemmelig natt sammen med pappa med lommelykt i en liten hytte på stylter ute i den store jungelen. Selv om vi ikke så de største pattedyrene, som tapirer, elefanter og (heldigvis) tigere så vi spor etter en elefantflok på veien ut til hytta. Hele natten hørte vi apekattene som hoppet på hyttetaket, og flaggermussvermene som dekket himmelen i skumringstimen var et mektig syn. Det vil gå lenge før vi glemmer lyden av alle jungelens nattlige skapninger som sang til oss helt til vi sovnet lang ut på natten. Lyden av jungelen om natten tror jeg satte seg fast i oss, og ennå lenge etter, når vi lukker øynene kan vi høre den som en svak dirring i ryggmargen.

Høyt i trærne
Den siste av våre tre dager i Taman Negara tilbrakte vi med å gå over hengebrua som parkens voktere har bygd i trekronene ikke langt fra hovedkvarteret. Dette er ikke en opplevelse for de høyderedde, men har du mage til det er det ingenting som å se jungelen fra tretoppene og barna elsket det.

Regnskog for barn
Taman Negara er på mange måter den perfekte måten å se regnskogen på for folk som reiser med barn. Den er passelig, men ikke for tilgjengelig og alt fra overnatting til utfluktsmuligheter er passelig, men ikke for godt tilrettelagt. Så får heller voksne som reier alene legge ut på lengre turer i skogen, og ellers la dyrelivet råde grunnen alene. Det er fint at det finnes muligheter for å se regnskogen på nært hold for de minste, for bare ved å se og føle på den kan man virkelig forstå hvilken uerstattelig skatt regnskogene er for jorda vår.


Best for barna: Dyrelivet. Selv om vi ikke så elefanter eller tigere, så vi villsvin, påfugler, aper, slanger, hulepinnsvin og en masse fargerike fugler i sitt naturlige element. Det er noe annet enn dyrehagen.

Best for de voksne: Den følelsen av ro det gir å være i en tropisk regnskog. Så lenge så sammensatte og frodige leveområdet får lov til å eksistere er det alltid håp for kloden vår.

Hvordan komme seg ditt: Det går buss daglig fra Jerantut og båter fra den nærliggende Tembeling havn inn til parken. Til Jerantut kommer dere med buss fra KL eller med tog fra Singapore. Verken bussen eller toget korrensponderer veldig bra med  båtene, så dere kan risikere å måtte overnatte et sted underveis. Kommer dere fra Singapore kan dere da likegodt overnatte i den  trivelige og nærliggende byen Kuala Lipis (to stasjoner videre fra Jerantut). Enklest for dere selv gjør dere det likevel ved å ta en langdistanse taxi rett inn til parken fra Kuala Lumpur det tar fire timer på helt greie veier.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar